Hva er særegent for lederskap i en menighetskontekst?

Om menighetsutviklende lederskap i et nytestamentlig og teolologisk-normativt perspektiv

Det finnes mange eksempler i historien på at kirkers og menigheters tenkning om og praktisering av lederskap i altfor stor grad har latt seg påvirke og styre av sekulære forestillinger om hvordan ledelse bør være og fungere. Og resultatet av dette vil alltid være en «fremmedgjøring» av kirkelig lederskap på den måten at ledere får en identitet og funksjon som ikke samsvarer med den «gjenstand» de skal lede, nemlig kirken/menigheten som Guds folk, Kristi kropp og Åndens fellesskap. Derfor kan det noen ganger være nødvendig å stille det spørsmålet som er i fokus i denne artikkelen: Hva er egentlig særegent for lederskap i en kirkelig sammenheng?