Menighetsutvikling og spiritualitet

Om utvikling av menighetsspiritualitet i lys av Urban Holmes' spiritualitetstypologi og Miroslav Volfs ekklesiologi

De siste tiår har en i den vestlige verden sett at det har oppstått en stor interesse for personlig eller individuell spiritualitet. Om denne utviklingen sier den norske teologen Tore Laugerud: «Lenge har samfunnsvitenskapen forstått sekulariseringen som en uavvendelig prosess. I løpet av det siste ti-året har sekularingstesen overraskende brutt sammen. Forskerne har måttet konstatere at religiøsitet og åndelighet kommer tilbake på forskjellige måter og i ulike former.» (Laugerud 2008:243). Spiritualiteten har i vår kultur fått en individuell og på mange måter privatisert form. McGrath taler også om at spiritualitet har fått «a positive therapeutic effect» på enkeltpersoner i forhold til det han også kaller «human fulfillment and well-being», (McGrath 1999:1). Denne individuelle og personlig-terapeutiske spirituelle interessen har i stor grad også slått ut i forhold til hva det skrives om og hva det forskes på når det gjelder spiritualitet de siste tiårene. Fokuset har altså vært relativt ensidig individualistisk. Få har stilt spørsmålet om spiritualitet kan utvikles på menighetsnivå – slik jeg gjør her.