Hva handler menightsutvikling egentlig om?

En drøfting av ulike strategiske tilnærminger til menighetsutvikling i lys av en helhetlig ekklesiologisk modell

Svaret på spørsmålet om hva menighetsutvikling egentlig handler om, er på ingen måte opplagt. Noen vil kunne si at det viktigste når man utvikler menigheter, er Åndens nærvær og manifestasjoner gjennom tegn og under og nådegavebruk. Andre vil kanskje påstå at det viktigste er å stå i en historisk lang tradisjon tilbake til aposteltiden og trofast praktisere kirkens århundrelange ordninger. Atter andre vil si at det er å ordne seg på «bibelsk vis» og forkynne det apostoliske ord uavhengig av kulturelle påvirkninger og omstendigheter. Mange vil også mene at det viktigste er å gjøre kirkens fellesskap og budskap relevant og aktuelt for mennesker i dag. Og slik kunne man fortsette. Grunnene til at det finnes så mange tilnærminger til hvordan menigheter bør utvikles, er mange. Det kan ha å gjøre med syn på teologi, eller – mer presist – ekklesiologi. Kirkelig tradisjon er åpenbart viktig og styrende i denne sammenheng. Men ikke minst gir det faktum at menigheten er en mangfoldig størrelse, muligheter til å vektlegge eller betone ulike ting når menighetsutvikling tenkes og praktiseres. Og det er dette sistnevnte som kommer til å stå i fokus i denne artikkelen.